powerfm.no

For et liv, for et herlig liv

Det er et herlig liv vi lever, jeg og min familie. Vi har bare flotte dager med sol, lite jobb foruten om mannen som må til Norge annen hver uke å jobbe, men så når han kommer hjem kan vi ha fri sammen, noe vi aldri har kunnet i Norge. Han pendlet i to år når vi bodde i Norge og vi så nesten aldri hverandre. Når han var hjemme var jeg på jobb, hele tiden, inkludert helgene, enten lørdag eller søndag. Vi så hverandre så vidt det var. Nå, når han er hjemme, kan vi ha masse kvalitetstid sammen mens ungene er på skolen. Den tiden benytter vi oss til å gå turer, sykle, spille paddel, spise deilige lunsjer enten hjemme eller ute, spille casino på nettet, svømme, snorkle og møte venner i samme situasjon. Det er veldig sosialt og veldig koselig. Dette er noe vi bare kunne drømt om tidligere og først når vi ble pensjonert. Det er nå vi lever. Vi kan ikke vente til vi er pensjonister. Vi vet ikke en gang om vi blir pensjonister, så vi må leve en dag av gangen. Nå skal vi på stranden og prøve vindsurfing og det er noe nytt og spennende. Jeg håper jeg liker det. Mannen har prøvd før, og synes det er veldig gøy. Jeg skal gå kurs.


Notarius Publicus

Vi skal ha noen venner av oss til å passe på våre barn i to uker mens vi er på ferie. Det er ikke bare å etterlate sine barn på den måten uten at dette går lovlig for seg. Dette skal gjennom Notarius som skal ha det registrert skulle noe skje med de eller oss mens vi er borte. Det er veldig bra, ellers kan hvem som helst si at dette er deres barn og stikke av med de. Jeg var derfor innom Notarius i dag for å først og fremst finne ut hvilke papirer vi trenger å ta med, om vi skulle ha et brev der det står på spansk at dette er våre barn og dette er våre venner som passer de og så få det stemplet elle noe sånt. Jeg snakker lite spansk, men kan forstå en del om de snakker rolig. Da jeg kom til skranken satt det en dame der og lurte på hva jeg ville. Jeg prøvde så godt jeg kunne å forklare meg, men hun var dessverre ikke veldig åpen til å prøve å forstå hva jeg ønsket. Hun satt der med et litt irritert utrykk. Endelig skjønte hun det for hun ba meg i hvert fall å ta med papirer på barna. Hvilke papirer, prøvde jeg å spørre, men da var hun «ferdig» med meg og veivet på neste.


En god hund

Hei alle sammen der ute i landet vårt og eventuelt utenfor! Selv sitter jeg her i en middels liten leilighet (om man ser det fra en students perspektiv er den i akkurat passe størrelse), i en god lenestol jeg kjøpte på IKEA for en tid siden med mine egne sparepenger. Spør du meg var det en god investering, for den er en drøm å sitte i og dessuten også veldig fin å se på. Det er en så kalt ørelappstol. En god gammel klassiker. Jeg spanderte på meg selv til og med en tilhørende fotskammel, så da ble alt komplett. Uansett. Ved siden av meg, mens jeg sitter her og veksler mellom å skrive på bloggen og spille casino på casinoharald.com, ligger hunden vår ved sien av meg på teppet sitt. Akkurat nå, mens jeg skrev ferdig forrige setning, reiste hun seg plutselig opp og kom tassende mot meg. Jeg vet ikke helt hva det er hun pønsker på, men det virker litt som om hun ser om hun kan finne noen rester av middagen på gulvet et sted. Kanskje hun er sulten? Hunder er jo alltid sultne, kan det virke som. Hun har fått kveldsmat altså, så hun lider ingen nød. Det er imidlertid ikke alltid hun virker like interessert i tørrforet sitt, noe jeg synes er forståelig. Jeg hadde ikke spist det med mindre jeg var ordentlig sulten, men så kan jeg kanskje ikke sammenlignes med en hund når det kommer til akkurat det (og mange andre ting). Men så vet jo ikke jeg hvordan det egentlig er å være en hund. Det får jeg nok aldri vite heller.


Gamlehjem

I går hadde jeg en ekstra vakt på et gamlehjem her i distriktet, og det var i grunnen en snedig opplevelse. Det var mange flotte eldre mennesker der, og flere av dem var det man kaller «klare i hodet», altså de visste både hvem de var og hvor de var, men jeg tror noen av dem kjedet seg litt. Jeg kjedet meg ikke for noen av dem kunne fortelle mange spennende historier i fra livene sine, det var morsomt å høre på dem. Alt det de har opplevd. Tenk det da, et liv uten internett og mobiltelefon, nesten uten tv og bil. Jeg forstår ikke hvordan de klarte å leve slik på den måten, allikevel virket det som om de var fornøyd med alt de hadde opplevd. Da jeg hadde matpause fant jeg frem iPhonen min og begynte å spille litt på en av spilleautomatene på nett mens jeg spiste på nistepakken min. Da kom det bort en eldre herre mann til meg og ville se hva jeg drev på med, så jeg viste ham jo det da. Hån kunne fortelle historie i fra ekte casino, men han måtte innrømme at han syntes det var ganske morsomt å prøve å spille på online casino også.


Sliten? Ikke jeg!

Etter mye løping opp trapper og bortover gangveier og venting i kø til neste sklie i badeland, var det nå på tide med litt mat, drikke og hvile. På vei tilbake til mannen som koste seg på en solseng ved den kunstige stranden, oppdaget vi at bølgene var på på den kunstige stranden. Mat, drikke og hvile måtte vente. Vi skulle hoppe i bølgene. Holdt på med det en lenge og mens vi drev med det kom vi til å tenke på at det var en sklie vi ikke hadde tatt enda og det var Bartefyren, som vi kaller han. Der sitter du i en egen ring og seiler gjennom en trommel sklie, men siden du sitter alene går køen mye fortere og det er to barter å skli gjennom, så den er mye hurtigere. Etter dette satte vi kursen mot mannen i solen en gang til, men sannelig var bølgene på nok en gang, så vi måtte stoppe innom en gang til for å få med oss bølgene igjen. Hvem er sliten? Ikke vi! Det å ha to gutter er ingen dans på roser når det kommer til å holde følge. Her er det bare å løpe etter og håpe at du klarer å holde følge ellers får du høre det etterpå.


Babysvømming

Når eldste mann var liten tenkte vi at det ville være koselig å ta han med på babysvømming. Vi dro avgårde og etter mye styr med bleieskift og amming i garderoben kom vi oss endelig inn i svømmehallen. Der var et lite basseng med masse foreldre og små babyer som svømte rundt. Jeg hoppet uti og fikk gutten i armene. Det var ganske kaldt i vannet og da eldstemann fikk tærne ned i vannet begynte han å skrike. Han hylte av skrekk, eller hva det var. Jeg tror nok det var fordi han frøs. Jeg dyppet han litt opp og ned i vannet og prøvde å få han til å skjønne at dette liksom skulle være gøy, men han bare skrek. Vi innså at dette var bare tull og sto opp og dro hjem og satte oss i badekaret i stedet. Der drev jeg egen babysvømming med gutten og han koste seg i det varme vannet. Når jeg blåste han i fjeset lukket pusterefleksen seg, så jeg kunne dykke han under vann. Det syntes han var rart, men det så ut som han likte det så vi prøvde det igjen og da smilte han når han kom opp. Badekaret hjemme funket mye bedre enn bassenget og han ble en kløpper på å svømme i tidlig alder.


Hardt underlag

I Norge har mange av oss parkett på gulvet eller vegg til vegg tepper, noe som gjør at underlaget svikter litt når vi går på det. Her i Spania har husene flislagte gulv og utenfor er det hard asfalt. Dette gjør at det blir mye harde støt i ben og føtter når vi går hjemme og ute. Jeg har kun flate sko. Mine flate sko er veldig flate, det er ikke flate gummisåler en gang, men mer som papirsåler. Hjemme går jeg barbent, og ute- i de super flate skoene mine. Nå har jeg gjort det en stund og nå merker jeg at jeg har begynnende smerter i knær og fotblad. På helen har jeg fått betennelse. Den arter seg som en hard kul og det gjør veldig vondt når jeg tråkker ned. I knærne kjenner jeg en slags slitasje smerte. Jeg gikk til legen for å klage min nød, og han kunne fortelle meg at jeg måtte gå med sko med mer demping og bygge opp puten under helen. Helen blir presset til side hver gang jeg går og dette fører til at helputen som skal kunne stå imot ganske mye ikke fungerer som den skal. Jeg måtte derfor kjøpe nye sko med bedre såler og en innleggs såle som presser helputen sammen og holder den på plass så den ikke sklir ut.